Nyheter

Da lærerskolen startet opp

Åpning av lærerskolen. Åpning av lærerskolen.

Høsten 1918 åpnet lærerskolen i Nesna i privat regi. Den nyansatte presten Ivar Hjellvik hadde fått det hele i stand med noe støtte fra private og næringsliv på Nesna, kommunen, fylkeskommunen og staten.

Et fylkeskommunalt vedtak

Lærermangelen hadde økt utover 1900-tallet. I 1916 var en firedel av de ledige lærerpostene i Nordland ubesatt. I tillegg manglet mange av de som underviste godkjent utdanning. Dette vakte bekymring også hos de fylkeskommunale myndigheter.

Amtstinget hadde i juni 1916 enstemmig avgjort å sende en henvendelse til staten for å få opprettet en offentlig lærerskole i Nordland. Ønsket var at flere nordlendinger ville søke lærerutdanning. I tillegg et håp om at de ferdig utdannete lærerne ville bli værende i området og ikke søke seg sørover. Noe lærere fra sørligere deler av landet gjerne gjorde etter kort tid som lærer i nord. Henvendelsen ble sendt til departementet, men noe mer skjedde ikke i denne omgang.

Nytilsatt prest med lokal støtte

Ivar Hjellvik kom til Nesna som nyansatt sogneprest i januar 1918. I «Forhandlinger fra Nordland fylkesting» leste han om henvendelsen til staten. Ideen om en privat lærerskole på Nesna ble født. Hjellvik nevnte saken for flere lokale størrelser, blant andre kjøpmann Zahl, lensmann Drotninghaug, kirkesanger Johansen, gårdbruker Hauknes, notbas Tomas Johansen og bankkasserer Herseth. De støttet planene og bidro også med noe midler.

Kommunen bidro også. To klasserom, et lærerværelse og sløydsal på kvisten i folkeskolen ble stilt til rådighet vederlagsfritt. I tillegg fikk lærerskolen løfte om hjelp til øvingsskole. For skoleåret 1918/1919 bevilget kommunen 1000 kroner til elevstipender og samme beløp som bidrag til lys, brensel og renhold.

Fylkeskommunen og staten bidrar

skole 1Hjellvik søkte fylkeskommunen om 1000 kroner i årlig driftstilskudd over en treårsperiode. Til 50-årsjubileet skreiv han at dette egentlig utgjorde en liten sum. Prinsippet og skolens status var viktigere enn det økonomiske. Skoledirektøren, fylkesskolestyret og fylkesmannen svarte at de hadde sympati for saken, men mente at slik utdanning var statens oppgave. Derfor negativ respons i første omgang.

Hjellvik ga seg ikke. Skoledirektøren anbefalte han å dra til Bodø og selv legge saken fram for fylkestinget. Beskjeden kom kvelden før fylkestingets møte. Presten hadde en vielse på Handnesøya, men ringte til Sandnessjøen og fikk ordnet det slik at Hurtigruta stoppet ute i Handnessundet. Der ble han plukket opp.

I Bodø innvilget fylkestinget søknaden enstemmig. Ett av argumentene som ble brukt var at saken hadde stor betydning med tanke på lærermangelen. Skolen kunne heller ikke ved oppstart regne med statsstøtte. Dermed fikk den private lærerskolen på Nesna 1000 kroner i støtte for budsjettåret 1918 / 1919.

Med utskrift av fylkestingsvedtaket i dokumentveska reiste Hjellvik rett fra Bodø til Kristiania. Der presenterte han saken for departementet og ba om midler til skoleåret 1919/1920. Departementet sa først nei til driftstilskudd, men ga midler til elevstipend.

Gjennom en stortingsrepresentant Hjellvik kjente fra tida på Toten fikk han anbefalt å dra til hovedstaden en gang til. Da for å legge saken fram for Kirke- og skolenemda på Stortinget. På nytt gikk ferden til Kristiania. Det resulterte i 6000 kroner i driftstilskudd i første omgang. Samt tilsagn om vanlig løyving som til andre private lærerskoler framover. Statsbidrag ble utbetalt som for andre private lærerskoler fra skoleåret 1920/1921.

Hålogaland lærarskule

I mai 1918 sto følgende annonse på trykk i flere aviser: «Haalogaland lærarskule Nesna, tek upp ungdom i 1. klasse sist i august. Lagleg skulestad; let framkomst med dampskip, billegt upphald. Dugande lærarar er tinga.»

På dette tidspunkt hadde skolen ikke lokaler, ikke lærere og ikke økonomisk grunnlag for drift. Høsten 1918 var det nye utdanningstilbudet likevel en realitet. Da startet den private lærerskolen opp i leide lokaler med rundt 50 elever fordelt på to klasser.

I september begynte 34 kvinner på et ettårig lærerinnekurs for småskolelærerinner. Dette kurset var kun ment som en midlertidig løsning på den akutte lærermangelen.

Første klasse på ordinær treårig linje startet opp i oktober. Det er uklart hvor mange det dreide seg om første året. Året etter fikk noen elever starte direkte på andre året. Da denne klassen ble uteksaminert i 1921 besto den av to kvinner og 20 menn.

Navnebytte

Navnet Hålogaland lærarskule vakte kritikk. Avisa Den 17. Mai skrev i oktober med begeistring om tiltaket, men mislikte navnet. Å brukte betegnelsen på bispedømmet passet seg ikke. Skolen burde hete Helgelands læraraskule, eventuelt som andre lærerskoler få navn etter stedet hvor den var lokalisert. Skolen skiftet navn til Nesna lærarskule etter et år.

Elevene

Nesna Lærerskule 1919 1 arig smaskolelærerkursstor

På småskolelærerinnekurset kom de fleste elevene fra Helgeland, men også fra andre steder i Nordland og såpass langt unna som Kvinnherad. Kun tre var fra Nesna. På den treårige linja var rundt halvparten av elevene fra Helgeland. Resten kom hovedsakelig fra andre deler av Nordland, men det var også elever fra Dovre, Nærøy, Mandal og Troms. Fem av disse elevene var nesnaværinger.

Elevene dro ikke hjem i helgene. Lang og dyr reisevei og undervisning på lørdagene bidro til det. Elevene leide hybler hos private. De fleste bodde to på hvert rom. Månedsleia for en hybel var den gang rundt 10 kroner. Elevene fikk kjøpt suppe, melk, te og kaffe av vertsfolket. Mot et lite ekstra beløp til husleia.

Deler av den romslige prestegården var omgjort til matsal og middagskjøkken. Der kunne elevene kjøpe middag. Skolestyreren og lærerne spiste også sammen med dem. I 1920/1921 var prisen for middag 50 kroner per måned.

Det første året betalte elevene 200 kroner i skolepenger, men alle mottok stipend fra stat og kommune på 150 kroner. Etter at skolen fikk statsstøtte, men mens den fortsatt var privat, ble skolepengene 10 kroner per måned.

Et visst antall friplasser ble delt ut til (...) trengjande elevar som i framferd og evnor viser seg å fortene det.» Det innebar fritak fra skolepengene, men ikke midler til opphold.

For skoleåret 1920/1921 mottok lærerskolen 74.000 kroner i statlige midler til utdeling som stipend og friplasser. Omtrent alle elevene søkte begge deler. Det ble rundt 400 kroner på hver. Noen fikk mer basert på behov.

Samarbeid

NEB.1995.01

Helt fra starten ble det sosiale, nære og inkluderende trukket fram som et stort pluss ved lærerskolen på Nesna. Trolig skyldtes det en kombinasjon av flere forhold. Oversiktlighet og nærhet til bygda og lokalbefolkningen. Den unge og entusiastiske lærerstaben. De motiverte elevene som fikk en mulighet til utdanning som var få forunt.

Lærere og elever hadde god kontakt også på fritida. Fordi stedet var såpass lite måtte de
selv måtte skape sine kultur- og fritidstilbud. Samtidig var kontakten med lokalbefolkninga god. En rekke lag og foreninger ble drevet fram som et samarbeid mellom lærere, elever og lokalbefolkning. Det gjaldt Sanitetsforeningen, idrettslag, ulike kor og orkester, politiske lag, studentteater m.m.

Elevlag ble grunnlagt allerede i oktober 1918 med elever og lærere som medlemmer. Elevlaget arrangerte blant annet sammenkomster på lørdagskveldene. Johan Bakke fra Saltdal som begynte på lærerskolen i 1921 skreiv seinere: «Desse laurdagskveldane i elevlaget har vorte oss til mykje glede. Her møttes ein til alvor og skjemt, gutar og jenter, lærarar og elevar. Kor godt er det ikkje å få kaste av seg den tunge kvardagstrøya, som vert trongare og trongare di lenger det lid ut i veka.»

Den håndskrevne avisa Tungalda ble lest opp høyt på elevkveldene. Underholdninga forøvrig kunne være tablåer, folkedans, musikk, sang og foredrag: «.(...) og vart det for åndfullt, så koka vi kaffe.», skreiv en av en som begynte på lærerskolen i 1919.

Elevtallet vokste fort. Høsten 1919 ble to parallelle klasser til treårig løp tatt opp. I tillegg fikk som sagt enkelte starte direkte på andre året. Det ettårige kurset for småskolelærerinner ble ikke videreført. Det tredje året tok lærerskolen igjen opp dobbelklasser. Nå var det fem klasser med til sammen 154 elever.

Hver høst ble opptaksprøve gjennomført. Aspirantene måtte avlegge prøve i kristendomskunnskap, norsk, historie, landkunne (geografi), naturkunnskap, regning og romlære og skriving. I forkant arrangerte lærerskolen forberedelseskurs på fire uker for de som hadde behov for det.

Lærerskolen på Nesna skulle komme til å spille en stor rolle for å skaffe lærere til landsdelen. Skoleåret 1922/1923 hadde skolen et elevtall på 190. Totalt ble 171 lærere utdannet i perioden fra 1918 til 1924. I løpet av tre år hadde lærerskolen på Nesna vokst til å bli den fjerde største i landet i antall elever.

Lærerne

Den første lærerstaben besto av fire unge og entusiastiske menn. Fra begynnelsen hadde Hjellvik god hjelp i Arne Langset. I tillegg til å være lærer tok han seg av det skolemessige som timeplaner, prøver og lignende. Teologen Lars Tjensvoll fra Jæren hadde siden 1918 vært personell-kapellan på Nesna. Han underviste i kristendom ved lærerskolen. Kirkesanger Johannes Johansen var lærer ved Nesna 3-delte folkeskole. Han ble praksislærer for studentene sammen med Hjellvik. I tillegg underviste han fra 1919 i gymnastikk.

Fra 1919 ble staben utvidet med ytterligere to lærere og to timelærere. Den ene timelæreren var stabens første kvinne, Hjørdis Vågdal som underviste i kvinnelig håndarbeid til 1921. Da ble hun avløst av Camilla Jansen som hadde fått post som småskolelærerinne på Nesna. Hun var også øvingslærer og inspektrise. Inspektrise var den gang en spesiell omsorgsstilling og støtteperson for kvinnelige elever.

Tidligere ordfører og gårdbruker Møller Zahl Hauknes hadde jobben som vaktmester. Fra 1921/1922 fikk skolen egen kokke – Mathilde Kristiansen. Hun leide også ut losji for elevene i den lille stua hvor hun og de fem barna bodde.

Lokaler

Undervisninga foregikk til å begynne med i folkeskolen. Denne bygningen sto der dagens administrasjonsbygg nå er. På ungdomshuset i Strandlandsveien sørget Ungdomslaget for gymnastikksal og møterom for elevlaget ved lærerskolen. Matserveringa foregikk som nevnt i prestegården. I 1920 leide lærerskolen to klasserom og rom til sløydsal i familien Johansens nybygde hus i Movegen.

Et eget skoleanlegg ble bygd i 1920-1921. Den verste trengselstida var over. 1924 utgjorde nok en milepæl. Da ble lærerskolen statlig.

Kilder og litteratur

Arnekleiv, Kvam og Langset. Nesna lærarskole 50 år. Nesna 1968.
Den 17. Mai. 31. oktober 1918.
Bernt Herseth. Forhistorien til Nesna lærerskole. Rana Blad, 8. juni 1968.
Øyvind Jenssen. Grendeskolene på Helgeland og mannen fra Romsdal. Nesna 2008.
Kommunestyreprotokoller sak 103 1918. Nesna kommunearkiv.
Nordlands Avis 14. juli 1916, 13. oktober 1919, 26. februar 1920, 27. juli 1921,
Referat Nordland amtsting, sak 20 a 1916 og sak 129 1918. Arkiv i Nordland.
Stortingsforhandlinger 14. mai 1922, vol 71.
Årsmelding fra Nesna lærarskule 1921-1922. Mo 1922. Nesna bygdebokarkiv.

Sist redigertfredag, 06 april 2018 12:51
Translate
noafsqamarhyazeubebsbgcacebnyzh-CNzh-TWcohrcsdanleneoettlfifrfyglkadeelguhthahawiwhihmnhuisigidgaitjajwknkkkmkokukylolalvltmkmgmsmlmtmimrmnmynepsfaplptparorusmgdsrstsnsdsiskslsoessuswsvtgtatethtrukuruzvicyxhyiyozu
noafsqamarhyazeubebsbgcacebnyzh-CNzh-TWcohrcsdanleneoettlfifrfyglkadeelguhthahawiwhihmnhuisigidgaitjajwknkkkmkokukylolalvltmkmgmsmlmtmimrmnmynepsfaplptparorusmgdsrstsnsdsiskslsoessuswsvtgtatethtrukuruzvicyxhyiyozu