Nyheter

En elev for hundre år siden

Elisif Bentsen var en av elevene i klassen fra 1919-1922. Bildet er utlånt av Nord Universitet, studiested Nesna. Elisif Bentsen var en av elevene i klassen fra 1919-1922.

Tusenvis av lærere har i årene løp fått som utdanning på Nesna. En av dem var Elisif Bentsen fra Bø i Vesterålen. Hun begynte studiet i 1919, og var ferdig utdannet tre år seinere. I en minneberetning fra 1981 fortalte hun litt om utdanninga og videre karriere.

Stor barneflokk

Elisif var født i 1901, og fylte 18 år samme høst som hun flyttet til Nesna. Hun vokste opp i en søskenflokk på 12, i en typisk fiskerbondeheim på Svinøya i Bø i Vesterålen. Faren var styrmann. Hun skriver selv: «Livet rundt i heimene var svært likt, men kanskje hadde vi noe bedre økonomi i heimen min enn hos de fleste, - for vi hadde alltid tjenestejente. - (husengler, kaller jeg dem). Som motto for heimen vår kunne stå: 'Gudsfrykt og arbeidsomhet'. Vi vokste opp i en god heim, hvor vi alle måtte arbeide fra vi var ganske små.»

Rømte fra slåttonna

Selv om søskenflokken var stor fikk flere ta utdanning. Elisif forteller: «Foreldrene mine lot de eldste reise på skole for penger vi fikk heime, på den betingelse at vi skulle skaffe 'tilbake' til de neste av søsken som skulle bort på skole. Det var sikkert ei god lære.»

Elisif sin eldste bror hadde gått kystskipperskolen i Bergen. Mens eldste søster hadde tatt middelskolen på Sortland og seinere telegrafskolen i Tromsø. Elisif selv gikk
fortsettelsesskolen, og begynte deretter på lærerskolen. «Vi hadde hørt at det var oppretta en lærerskole på Nesna i Helgeland, og at der skulle holdes et aspirantkurs fra sist i juli. Jeg hadde jo hatt gilde lærere, så jeg kunne godt tenke meg å bli lærer.»

Hun reiste til Nesna sammen med en mann fra samme bygd som også skulle prøve å komme inn på lærerskolen. De dro med dampskipet «Nordland», som anløp både Skagen i Bø og Nesna. Turen kosta 18 kr. Elisifs søsken ble sure på henne siden hun reiste midt i slåttonna. Hun skriver: «Noe var der vel i det, for 'utearbeide' har jeg aldri hatt lyst til. Selv om jeg var nødt til å hjelpe til, så hendte det ofte at jeg hadde ei eller anna bok på lur og gjømte meg med den bak ei 'høy-mue' til en av de minste fant meg. Det var både morsomt og trist, for jeg ville ikke erte de andre, men - men.»

Hun forteller videre: «Vi var mange som deltok i aspirantkurset og 'prøven'. Det eneste fag jeg stilte sterkt i var regning. Der fikk jeg alt rett.» 1/3 del av de som møtte kom inn på skolen, deriblant Elisif og sambygdingen.

Få kvinner

Høsten 1919 hadde lærerskolen på Nesna kun eksistert et år. Det var en privat skole, med noe offentlig støtte og uten egne lokaler. Undervisninga foregikk stort stett i folkeskolen. Da Elisif ble uteksaminert i 1922 hadde skolen året før fått egne lokaler, et storslagent kompleks bestående av fire bygninger. En av disse var jenteinternatet, ferdigstilt høsten 1920. Trolig bodde Elisif der.

18 av 53 elever som gikk ut i 1922 var kvinner. Elisif skriver: «I klassen over meg var det bare to jenter, resten gutter, og jeg delte rom med en av disse jentene de neste to åra. Navnet hennes var Astrid Andrea Istad fra Kvæfjord, og vennskapet vårt holdt livet ut. Elevene fra Kvæfjord var flinke, og det kunne de kanskje takke middelskolen på Borkenes for. Jentene var i mindretall, også i de neste to klassene. På årsfesten om høsten la de lapper med jentenavn i ei korg, og guttene fikk trekke så langt det rakk. Vi jenter var svært spente på hvem som skulle bli kavaler. Andre året jeg var der, kom det en høg, lys gutt opp til venstre sida mi med navnelappen. –'Heter du frøken Berntsen?' - det gjorde jeg. Han var også fra Bø, men bodde på andre sida av bygda, og vi hadde ikke sett hverandre før. Selv om det var et par 'friminutt' i forholdet mellom Edmund Jensen og meg, så holdt vi sammen til vi gifta oss 10/7 1925.»

Lærerinne

Eksamen gikk det bra, særlig i regning. Ferdig utdannet tok Elisif Berntsen post ved Brenna og Sundlandsfjorden i Lofoten, først og fremst på grunn av lønna. Skolen i Sundlandsfjorden hadde lønn som om det var storskole, selv om det ble undervist både på små- og storskoletrinnet der. Elisif hadde søsken som ventet på penger hjemme, så lønna var utslagsgivende. Men hun vantrivdes. Både foreldre og barn var «hjertens snille», men hun savnet heimen sin på Svinøya. Hun jobbet deretter en kort periode i Målselv i Troms. Så fikk hun stilling i heimbygda Bø, og flyttet tilbake dit. Hun bodde tre mil fra barndomshjemmet. Dit syklet hun i helgene. Noen ganger også midt i uka.

Dårlig lønn

Elisif giftet seg i 1925 med Edmund Mange Jensen. Han kom også fra Bø, studerte ved lærerskolen på Nesna og var ferdig i 1923, året etter Elisif. Edmund Jensen fikk jobb ved Haugsnes skole i Bø. Før krigen begynte Elisif Jensen å undervise i småskolen samme sted, slik at de fikk arbeide sammen. Om lønnsforholdene i mellomkrigstida skriver hun: «Mellom 1930 og 1940 var det elendige lønnsforhold for oss lærere. Lønna var ikke dårligere enn for folk flest, men kommunen eide ikke penger til å betale den med. I storskolen hadde en 67,50 kr pr veke, og i småskolen 56,25 kr pr veke, inga lønn i sommerferien. Alderstillegga var 300 kr etter 3 - 6 - 9 og 12 år, så topplønn var altså 1200 kr + 700 kr i fylkestillegg. Når søster eller far skulle betale skatt, kunne vi være så heldige at vi fikk litt av disse pengene som lønn. En kollega som venta småbarn, spurte om å få 30 kr til jordmor, men kassereren svarte at de ikke hadde penger til slikt formål, og læreren måtte låne av en nabo. Vi handla på bok hos handelsmannen, og han fikk dette avskrevet på skatten sin. Men fylkestillegget på 700 kr, det fikk vi. Det var nå slik overproduksjon av lærere, at de tilbød seg å vikariere ‘under lønna’, men så tok de styrende til vettet, de tok ikke inn nye klasser ved lærerskolene, slik at det retta seg opp litt etter hvert.»

Elisif Jensen hadde fast ansettelse i Bø til september 1967. Da sluttet hun etter over førti år i læreryrket. Hun døde i 1989.

Sist redigertlørdag, 21 april 2018 12:27
Mer i denne kategorien « Kald fornøyelse Nesna i 100! »
Translate
noafsqamarhyazeubebsbgcacebnyzh-CNzh-TWcohrcsdanleneoettlfifrfyglkadeelguhthahawiwhihmnhuisigidgaitjajwknkkkmkokukylolalvltmkmgmsmlmtmimrmnmynepsfaplptparorusmgdsrstsnsdsiskslsoessuswsvtgtatethtrukuruzvicyxhyiyozu
noafsqamarhyazeubebsbgcacebnyzh-CNzh-TWcohrcsdanleneoettlfifrfyglkadeelguhthahawiwhihmnhuisigidgaitjajwknkkkmkokukylolalvltmkmgmsmlmtmimrmnmynepsfaplptparorusmgdsrstsnsdsiskslsoessuswsvtgtatethtrukuruzvicyxhyiyozu