Fredag besluttet ledelsen ved ordfører og rådmann i Nesna kommune å ta initiativ til en protestfest til støtte for ansatte ved Nord Nesna. Det har vært tøffe dager for de ansatte etter å ha fått beskjeden om at deres arbeidsgiver vil legge ned arbeidsplassen deres. – Vi vil vise vår støtte og solidaritet i en vanskelig situasjon, og vi må alle stå sammen i denne kampen for plassen vår, sa ordfører Hanne Davidsen før festen.

Spontan

Da er det greit at de som har arrangert flest fester på Nesna, Sjyenfestivalens nestorer Jørn Ståle Pettersen og Kristian Sivertsen, begge er partiledere og ordførerkandidater med et hjerte for både fest, musikk og bygda de bor i. De kastet seg rundt og snart var det hele i gang.

Sammen

Ordfører i Nesna - Hanne Davidsen. Foto: Hans Petter Sørensen.Klokka fem lørdag kveld begynte atriet ved Nord Universitet å fylles, det var satt opp benker og bord, en improvisert scene og grill. Først ut var nettopp ordfører Davidsen som hilste de ansatte og alle de andre som var møtt opp. Hun fortalte at Nesna har fått overveldende støtte fra politiske parti over hele spekteret på Helgeland, fra fylkeskommunen og fra stortingspolitikere. Hun fortalte om organisasjoner , fagforeninger og media som støtter saken om høyere utdanning på Nesna.

Konsert

Ida Marie Sivertsen var konferansier og hun fortalte om sine aksjoner. Først ut var Kathrine Fosshei og Cathrine Hole som leste Sandnessjøjenta Renate Nordnes sitt frustrasjonsdikt. Ida Maria bidro også fra scenen med to flotte låter. – Gud det er deilig å gjøre det jeg kan, sa hun og lo. Stian Einmo hadde skrevet om sin og QueDuhSkas ”Hør meg no”, til å handle om Nord Universitet, og det var en utrolig flott opplevelse. Førsteamanuensis ved Nord Nesna og musiker Hallvard Kjelen ble spurt om han kunne spille en protestvise, og jammen hadde ikke han skrevet en ny vise ”annenrangs blues” som han framførte til stor jubel. Morten Mediå spilte to låter med mer alvorlig innhold før det hele ble rundet av.

Markering

Det hele ble en flott markering av kampvilje, talent og glede. Nesna har hatt og har mange kulturaktører med tilknytning til universitet og det var stor vilje til å delta når de ble spurt. Sånn sett ble kvelden en markering av det Nesna kan best på Helgeland, kunnskap og kultur i skjønn forening.

{loadposition fest}

 Bildegalleri: Alle foto Hans Petter Sørensen.

- Vi har 60 studenter hos oss på samlinger i 2018-kullet, de har undervisning og samlinger både her på Nesna og i sine regioner som er Namsos og Stokmarknes, og vi lærer å kjenne både flotte studenter og flotte studiesteder, vi er på en måte essensen av Nord universitet innen lærerutdanning, sier trinnkoordinatorene Marian Børli Sivertsen og Anne Mette Bjørnvik Rosø. De har jobbet sammen i mange år både på KVN – videregående skole, Høgskolen i Nesna og Nord Universitet.

Ulike

Marian og Anne Mette tar seg en kopp kaffe på Smak, og deler noen tanker rundt Nord Nesna sin lærerutdanning. - Det er en mangfoldig gruppe studenter med ulik erfaring, alder og livssituasjon og det er veldig spennende å få jobbe med sier Sivertsen, - Anne Mette og jeg har tidligere jobbet på omsorg- og helsefag på videregående og har erfaringen med å forstå at livet arter seg forskjellig for ulike mennesker og at ulike studenter trenger ulike oppfølging, ulike læringsformer og ulike utfordringer. Vi har tatt denne tenkingen inn i universitetet og ser at det har god effekt, smiler Sivertsen og fortsetter – Vi er også opptatt av, og det synes jeg vi er flink til, å bringe inn ulike læringsformer i utdanninga. Vi bruker praktisk – estetiske fag, drama, musikk og natur som pedagogiske verktøy og vi mener at det treffer veldig godt i grupper hvor studentene har stor aldersblanding.

God trivsel

- Vi opplever at studentene trives med hverandre, trives med samlinger og trives med utdanningen, sier Rosø, - vi har gode tilbakemeldinger på studiebarometeret og ikke frafall så vi gjør noe rett. Jeg tror også at vi som studiested har god erfaring med samlingsbaserte studier, har gode bygg med gode møteplasser og et godt bibliotek, så da ligger de ytre rammene på plass for å trives på samling, smiler Rosø.

Mangfold

Som Norges minste universitetsbygd med egen campus er det lett å tenke at alt er veldig smått, men det mener Sivertsen er feil – Vi har stort mangfold blant innbyggere på plassen og ikke minst blant ansatte på universitetet, her treffer en mennesker fra de fleste kontinent. Det gjør noe med både læringsmiljøet og hvordan vi jobber med undervisning og forskning, smiler Marian Børli Sivertsen.

Måløy avla sin doktorgrad i matematikk ved Universitet i Tromsø i mars i år og startet i ny jobb ved Nord Nesna i begynnelsen av april. – Det å få en fast stilling er ikke så lett i akademia, mange går på midlertidige prosjekt og kontrakter i årevis før de får noe fast. For meg og familien er fast jobb viktig for en forutsigbar framtid, sier hun.
- Jeg har truffet mange nye hyggelige kollegaer innen min seksjon, men ser også fram til å jobbe med alle de andre her på campus, dette er en liten institusjon og det å større grad treffe og jobbe med andre med ulik fagbakgrunn er veldig spennende, forteller Måløy. – Jeg trives på campus og har fått en fin leilighet, så starten har vært veldig bra her på Nesna.

Uteliv

- Familien, og særlig mannen og ungene mine, er opptatt av friluftsliv og å være mye ute, vi ser at det har vi rike muligheter til her på Nesna, med både fjell og hav veldig tilgjengelig. Det å ta teltet med seg, ligge noen netter ute, gjerne om vinteren er til stor glede for mine, selv om jeg må innrømme at jeg ikke alltid er med på det, smiler hun og fortsetter - Vi klatrer også endel og ser fram til å finne nye klatremuligheter her i regionen. Måløy forteller at familien har bodd i Bodø de siste årene, og har satt pris på mulighetene de har hatt der, men ser fram til å utforske ny natur og nye muligheter på Helgeland.

Jobb nummer to

- Jeg er så heldig at jeg har fått fast jobb, og det optimale er også at mannen min får en fast jobb her på Nesna eller i regionen. Han er utdannet kryptograf, som er en sjanger innen matematikken, og arbeider med utviklingen av elektroniske pasientjournaler i DIPS. Det blir spennende å se om det byr seg noen muligheter for han også, sier Måløy og smiler.

Aktiv debattant

Marthe Måløy har lenge skrevet for nettstedet Minerva og da særlig om teknologi, om medisin og om etiske dilemma innen krysningspunktet mellom de to. Doktorgraden hennes er innen matematisk biologi hvor hun har laget forklaringsmodeller for kreftutvikling og matematisk simulering av kreftpopulasjoner, med hensikt å bidra til forskningsfeltet innen forståelse av kreftsykdom og behandling av denne. – Det er abstrakte modeller hvor matematikk er verktøyet, og som jeg synes er et veldig spennende forskningsfelt som jeg håper jeg får fortsette med her også, avslutter den nytilsatte matematikeren.